DNV: PV-kostnadene vil falle betydelig innen 2050

I følge en ny rapport fra DNV vil den globale installerte kapasiteten til solcellepaneler 20-dobles innen 2050, når teknologien vil utgjøre 38 prosent av all elektrisitet som produseres.

DNV anslår at solenergiproduksjon innen midten av århundret forventes å nå 14,5 TW, hvorav 9,5 TW vil være frittstående PV og 5 TW vil være solenergilagring.

Den sjette utgaven av DNVs Energy Transition Outlook-rapport fant at solenergi og vind allerede er de billigste formene for elektrisitet i de fleste regioner, og at de vil dominere elektrisitetsproduksjonen innen 2050, med en samlet andel på 69 prosent.

DNV-sjef Remi Eriksen sier: "Den kraftigste motoren i den globale energiomstillingen er de raskt fallende kostnadene for sol- og vindenergi, med virkningen av kostnadene som oppveier de kortsiktige sjokkene for dagens energisystem."

DNV anslår 14,5 GW installert global PV-kapasitet innen 2050

DNV anslår at den globale gjennomsnittlige vektede utjevnede elektrisitetskostnaden (LCOE) for solenergi-PV forventes å falle fra dagens $50/MWh til omtrent $30/MWh (3 cent/KWh) innen midten av århundret, når kostnadene for individuelle prosjekter vil være godt under $20/MWh (2 cent/KWh).

På grunn av sin varierende natur, forventes solcellepaneler å være teknologien med den laveste gjennomsnittlige fangstprisen. Rapporten sier at prisen ikke vil være en hindring for den sterke veksten av fotovoltaisk kraftproduksjon, ettersom solcellelagringssystemer er designet for å generere en kombinasjon av elektrisitet på forespørsel, akkurat som vannkraftverk, atomkraftverk eller kullkraftverk.

I følge studien, innen 2038, vil prisfangstfordelen ved solcellelagring fremfor konvensjonelle PV-anlegg oppveie kostnadsulempen i forhold til det globale gjennomsnittet. Studien antyder at halvparten av alle PV-prosjekter vil være utstyrt med dedikert energilagring innen 2050.

DNVs Net Zero-rute sier at for å oppnå netto nullutslipp innen 2050 og begrense global temperaturøkning til 1,5 grader, må investeringene i fornybar energi tredobles i løpet av det neste tiåret og nettinvesteringene må øke med mer enn 50 prosent.

Studien fant at de globale CO2-utslippene må falle med 8 prosent per år innen 2050, men utslippene i 2021 har økt kraftig og kan falle med bare 1 prosent i 2022.

For å oppnå netto nullutslipp, sier DNV at "alle politiske verktøykasser må åpnes", inkludert høyere karbonskatter og subsidier, sterkere mandater, forbud, skattemessige insentiver og smartere regulering og standarder som oppmuntrer fornybar energi til å erstatte fossilt brensel.

Eriksen sa: "Når COP27 nærmer seg, er det viktig for beslutningstakere å anerkjenne den enorme muligheten som ligger i å avkarbonisere energimiksen, gitt de økende kostnadene ved klimaendringer."

"Denne teknologien eksisterer for å oppnå netto-nullutslipp innen 2050, men for å oppnå dette må vi bruke den politiske verktøykassen godt."